I 1877-78 fikk Serbia sin uavhengighet, og et kongedømme ble opprettet. Men, opp gjennom årene var det endel serbiske områder som lå under nabolandenes kontroll, særlig gjaldt dette serberne i det sørøstlige hjørnet av Østerrike-Ungarn. Serbias nasjonale frihetsbevegelse hadde som mål å forene alle serbere under banneret «Stor-Serbia», og hadde ganske like tanker som Bismarck hadde om den tyske samlingen.

Det lå an til konfrontasjon en eller annen gang i fremtiden så lenge Serbia under overflaten hadde dette som mål. Derfor var ikke tankene administrasjonen i Wien om hvem som lå bak attentatet helt uten grunnlag – men, det var langt fra å se på det som fakta som å tro på det, for det var ingenting som pekte mot offisielt deltagelse fra serbiske myndigheter. Serbia, etter uavhengigheten, hadde inngått nære relasjoner med Russland, for serbere er et slavisk folk på lik linje med russerne. Russland delte serbernes syn på ekspansjon, særlig etter nederlaget under Krim - krigen 1856-58 for bl.a det Ottomanske riket,og så på deres nederlag under krigene i 1912-13 med et smil. Russerne innså Serbia som ung nasjon trengte allierte - en slags garantist, så en allianse ble opprettet mellom nasjonene.